Da klokka ringte kl 04:45 i dag dro jeg på meg dressbukse, skjorte og sko med stilett... Jeg dro til helgelandskystens svar på et sykehus for å jobbe, og jeg ventet til og med i til sammen SYV timer på fly for å få det til å bli en dagstur...
Da var det pokker så godt å komme hjem igjen! Ikke for å slappe av, men for å få med meg siste halvdel av treningsveilederkurset ved NIH. Det jeg ikke hadde beregnet, men som selvsagt er en svakhet fra min side, er at widerøe flyr når det passer for dem. Så, litt forsinket møtte jeg opp på kursets siste timer - i dress og stiletthel- og oppdaget at det var praktisk undervisning...
Jeg elsker å mobbe folk, og lo meg skakk av paradise hotell deltakeren som sist kurs kom skrensende inn på parkeringsplassen og parkerte på handycap´en..MEN å trene på 3T treningssenter, der kurset avholdes, i dress og stilett...Herregud. Den følelsen. Den følelsen er utrolig spesiell! Inni meg holdt jeg på å le meg ihjel. Mens den lille sosialiseringstreningen jeg har hatt opp igjennom årene signaliserte at dette var flaut.
Følte kanskje at jeg savnet litt kjentfolk som jeg kunne le sammen med, men i stedenfor ble jeg satt på gruppe med skolelys...Fantastisk!
Noe som igjen minnet meg på min første erfaring på aerobic. Da hadde jeg lånt min fars gamle grilldress i str XL (dette var da det var kult å trene med hotpants og sports-topp- og kun det). Traumatisk. Og som drikke hadde jeg 1,5 liter cola. Følte meg like usynlig da og.
Gleder meg til i morgen! Da skal jeg ha på meg bunad.

Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar