Røøøøøret!

Vi har et lite oppussingsprosjekt på gang…I hvertfall var det planen før vi rev ut hele innholdet i huset og kalte det et rehabiliteringsprosjekt. Nå har dette blitt et totalrehabiliteringsprosjekt som har sysselsatt en åker av håndverkere i over to år. I løpet av disse årene har jeg snappet opp ett og annet triks som ikke kan brukes før man er selvstendig næringsdrivende og opererer i et marked hvor mangel på fagfolk er mer påtrengende en sulten ved Afrikas horn.

Første bud når du jobber som håndverker er å forholde deg til fiktive framdriftsplaner. Til eksempel kan du estimere en jobb, som i virkeligheten viser seg å ta over to år, til å vare 4-5 uker. Dette høres både fantastisk og overkommelig ut, og du blir automatisk den foretrukne kandidaten. Etter at du har vært der en ukes tid kan du begynne med fravær. Fravær er fantastisk og er med på å bygge opp under behovet for deg. Når da oppdragsgiver ringer kan du si at du kommer på ”onsdag”. Dette funker jævlig bra. Lenge. Når du merker at ”onsdag” fremskaffer skepsis kan du bare si ”onsdag neste uke” og du kjøper deg automatisk enda mer tid. Samtidig kan du hoppe på andre prosjekter og således sikre at ingen andre slipper inn. Monopol kalles det. Så den dagen dette ikke går lengre og du får fyken kan du bare sette på deg et par dådyrøyne og si at du bare har prøvd å hjelpe og gjort vedkommende en tjeneste i et marked hvor det ikke er mulig å skaffe bra folk. Slik sikrer du at oppdragsgiver ikke kan spikre fast ropehullet ditt i fjøsdøra og jage deg så langt tarmen rekker, og du kan gå med hevet hode til neste prosjekt, hvor du selvsagt møter opp på på ”onsdag”.

Et tips til deg som kommer inn etter førstevalgte kandidat er selvsagt å vise empati. Dette kan du uttrykke ved å påpeke alle feil som den før deg har gjort. En ting som er veldig virkningsfullt er å si ” det ville gått mye raskere dersom man bare hadde gjort ”sånn og sånn” med en gang…” (smør gjerne på med feite faguttrykk her). Det får deg til å fremstå som en effektiv fagmann med bred erfaring, og er det noe oppdragsgiver trenger nå så er det virkelig det. Du får selvsagt jobben.

Nå gjelder det å sikre at du unngår å si en fastpris for oppdraget. Hva du enn gjør- gå ALDRI med på det. Skriv timer. Unnskyldningen er selvsagt at det er klin umulig å regne en fast pris på et slikt prosjekt. Alle innvendinger mot det møter du med et enkelt skulder trekk. Når avtalen om timelister er i boks kan du senke skuldrene og ta det med ro. Jævlig med ro. Èn dag av gangen. Etter hvert vil det jo naturlig nok dukke opp spørsmål rundt tempoet ditt, og da kan du trekke opp trumfkortet. En annen håndtverker. En rørlegger til eksempel. For årsaken til at det har ”stoppet litt opp” er jo pga at rørleggeren ikke har gjort seg ferdig med røret på badet. Drit i at resten av huset ser ut som et bål. Hold fokus på badet. For en hver idiot vil jo skjønne at du ikke kan legge gips uten at røret er på plass, sant? Det er jo genialt! Dette kan du bruke minst to omganger. Helt sant! Gjerne med to måneders mellomrom og. Og ved spørsmål om når prosjektet ventes ferdigstilt er det utrolig viktig å svare med munnen full av bomull. Fortell gjerne at du synes oppdragsgiver kan vise mer interesse underveis og at mye henger på skuldrene til rørleggeren og at du er selvstendig næringsdrivende og derfor står på og jobber selv om du er litt kvalm osv. Smør på og for all del UNNGÅ deadlines!!!! Deadlines kan medføre at du ender opp med å spise ditt eget hår før du drukner deg selv i sildeolje mens du synger opera. Nemlig.

Så hvis du vurderer å omskolere deg til å bli en ekte håndverker er det bare å ta kontakt. Jeg har nok informasjon til å kjøre et helt semester. I blinde! Og nok prosjekt til at du kan få plenty arbeidserfaring og!

Så takk for all inspirasjon. 

Snakkes!

Nytt år- nye muligheter

…tenkte jeg og dro inn til byen for å kjøpe meg en liten facelift. Eller foundation som det kalles på fagspråket.

Jeg gikk direkte til parfymeriet på Byhaven hvor dette behovet skulle innfries og ble der møtt av fru Scanner som åpenbart vurderte om det i det hele tatt var noe poeng å vurdere og eventuelt bruke et minutt med salgsarbeid på meg. Hun kom tydeligvis frem til at det ville være totalt bortkastet tid og fortsatte heller med den kollegiale praten.

Etter hvert ville jeg alikevel ha en ekspertanbefaling på valg av type og fikk huket tak i ”utstillingsmodellen” i lokalet…Man trenger da ærligtalt ikke å ha utstilt alle fargene og dekksystemene i trynet samtidig eller?? Så jo ut som fargekartet til Jotun!

…Så der sto jeg altså å skulle ha en foundation som så naturlig ut, og måtte spørre en krysning mellom en inkaindianer og baltikumhore om råd! Hvor troverdig blir det??

Det er jo som å spørre en rumener om hvor jeg bør plassere sparepengene!

Uansett, fargekladden hadde jo en formening om et flott produkt. Og for å se hvilken farge som passet best på min ansiktshud ble disse produktene testet på hånden. Hånden??

Jeg er jo ikke Michael Jackson heller. Det er da forskjell på hendene og ansiktet mitt?

Lærer man ikke det på maleverkstedet? Jeg konfronterte henne med dette, og ble avfeid med et sarkastisk; ”Du kan jo se deg rundt om du finner noe annet som passer…”

Det er servicen sin det. Skal jeg begynne med og. Neste kunde som kommer innom treningssenteret skal jeg vise en øvelse til, og hvis han vil ha noen andre øvelser får’n jaggu finne dem sjæl! Nemlig!

Godt nytt år!