fredag 13. januar 2012

Røøøøøret!

Vi har et lite oppussingsprosjekt på gang…I hvertfall var det planen før vi rev ut hele innholdet i huset og kalte det et rehabiliteringsprosjekt. Nå har dette blitt et totalrehabiliteringsprosjekt som har sysselsatt en åker av håndverkere i over to år. I løpet av disse årene har jeg snappet opp ett og annet triks som ikke kan brukes før man er selvstendig næringsdrivende og opererer i et marked hvor mangel på fagfolk er mer påtrengende en sulten ved Afrikas horn.
Første bud når du jobber som håndverker er å forholde deg til fiktive framdriftsplaner. Til eksempel kan du estimere en jobb, som i virkeligheten viser seg å ta over to år, til å vare 4-5 uker. Dette høres både fantastisk og overkommelig ut, og du blir automatisk den foretrukne kandidaten. Etter at du har vært der en ukes tid kan du begynne med fravær. Fravær er fantastisk og er med på å bygge opp under behovet for deg. Når da oppdragsgiver ringer kan du si at du kommer på ”onsdag”. Dette funker jævlig bra. Lenge. Når du merker at ”onsdag” fremskaffer skepsis kan du bare si ”onsdag neste uke” og du kjøper deg automatisk enda mer tid. Samtidig kan du hoppe på andre prosjekter og således sikre at ingen andre slipper inn. Monopol kalles det. Så den dagen dette ikke går lengre og du får fyken kan du bare sette på deg et par dådyrøyne og si at du bare har prøvd å hjelpe og gjort vedkommende en tjeneste i et marked hvor det ikke er mulig å skaffe bra folk. Slik sikrer du at oppdragsgiver ikke kan spikre fast ropehullet ditt i fjøsdøra og jage deg så langt tarmen rekker, og du kan gå med hevet hode til neste prosjekt, hvor du selvsagt møter opp på på ”onsdag”.
Et tips til deg som kommer inn etter førstevalgte kandidat er selvsagt å vise empati. Dette kan du uttrykke ved å påpeke alle feil som den før deg har gjort. En ting som er veldig virkningsfullt er å si ” det ville gått mye raskere dersom man bare hadde gjort ”sånn og sånn” med en gang…” (smør gjerne på med feite faguttrykk her). Det får deg til å fremstå som en effektiv fagmann med bred erfaring, og er det noe oppdragsgiver trenger nå så er det virkelig det. Du får selvsagt jobben.
Nå gjelder det å sikre at du unngår å si en fastpris for oppdraget. Hva du enn gjør- gå ALDRI med på det. Skriv timer. Unnskyldningen er selvsagt at det er klin umulig å regne en fast pris på et slikt prosjekt. Alle innvendinger mot det møter du med et enkelt skulder trekk. Når avtalen om timelister er i boks kan du senke skuldrene og ta det med ro. Jævlig med ro. Èn dag av gangen. Etter hvert vil det jo naturlig nok dukke opp spørsmål rundt tempoet ditt, og da kan du trekke opp trumfkortet. En annen håndtverker. En rørlegger til eksempel. For årsaken til at det har ”stoppet litt opp” er jo pga at rørleggeren ikke har gjort seg ferdig med røret på badet. Drit i at resten av huset ser ut som et bål. Hold fokus på badet. For en hver idiot vil jo skjønne at du ikke kan legge gips uten at røret er på plass, sant? Det er jo genialt! Dette kan du bruke minst to omganger. Helt sant! Gjerne med to måneders mellomrom og. Og ved spørsmål om når prosjektet ventes ferdigstilt er det utrolig viktig å svare med munnen full av bomull. Fortell gjerne at du synes oppdragsgiver kan vise mer interesse underveis og at mye henger på skuldrene til rørleggeren og at du er selvstendig næringsdrivende og derfor står på og jobber selv om du er litt kvalm osv. Smør på og for all del UNNGÅ deadlines!!!! Deadlines kan medføre at du ender opp med å spise ditt eget hår før du drukner deg selv i sildeolje mens du synger opera. Nemlig.
Så hvis du vurderer å omskolere deg til å bli en ekte håndverker er det bare å ta kontakt. Jeg har nok informasjon til å kjøre et helt semester. I blinde! Og nok prosjekt til at du kan få plenty arbeidserfaring og!
Så takk for all inspirasjon. 
Snakkes!

mandag 2. januar 2012

Nytt år- nye muligheter

…tenkte jeg og dro inn til byen for å kjøpe meg en liten facelift. Eller foundation som det kalles på fagspråket.
Jeg gikk direkte til parfymeriet på Byhaven hvor dette behovet skulle innfries og ble der møtt av fru Scanner som åpenbart vurderte om det i det hele tatt var noe poeng å vurdere og eventuelt bruke et minutt med salgsarbeid på meg. Hun kom tydeligvis frem til at det ville være totalt bortkastet tid og fortsatte heller med den kollegiale praten.
Etter hvert ville jeg alikevel ha en ekspertanbefaling på valg av type og fikk huket tak i ”utstillingsmodellen” i lokalet…Man trenger da ærligtalt ikke å ha utstilt alle fargene og dekksystemene i trynet samtidig eller?? Så jo ut som fargekartet til Jotun!
…Så der sto jeg altså å skulle ha en foundation som så naturlig ut, og måtte spørre en krysning mellom en inkaindianer og baltikumhore om råd! Hvor troverdig blir det??
Det er jo som å spørre en rumener om hvor jeg bør plassere sparepengene!
Uansett, fargekladden hadde jo en formening om et flott produkt. Og for å se hvilken farge som passet best på min ansiktshud ble disse produktene testet på hånden. Hånden??
Jeg er jo ikke Michael Jackson heller. Det er da forskjell på hendene og ansiktet mitt?
Lærer man ikke det på maleverkstedet? Jeg konfronterte henne med dette, og ble avfeid med et sarkastisk; ”Du kan jo se deg rundt om du finner noe annet som passer…”
Det er servicen sin det. Skal jeg begynne med og. Neste kunde som kommer innom treningssenteret skal jeg vise en øvelse til, og hvis han vil ha noen andre øvelser får’n jaggu finne dem sjæl! Nemlig!

Godt nytt år!

mandag 2. mai 2011

Hjemlengsel

Hvis jeg bestiller meg en golf som leiebil og får en Nissan Note, så er det i utgangspunktet en annen bil. Jeg kunne kanskje sett igjennom fingrene på det, men når hvalrossen fra HERTZ sier at " det er akkurat samme bilen" blir jeg skeptisk. Heldigvis var jeg sliten etter en lang dag, så jeg lot det passere. Litt irritert, fordi at jeg åpenbart ser så teit ut at jeg ikke ser forskjell på Note og Golf, og ei heller kan lese det, satt jeg meg inn i den lille bedøvde rotta og satte kursen mot "hotellet". (Eller hotell og hotell. Turistsenteret kaller de det. Sist jeg bodde her var jeg eneste gjest, og den ansatte gikk hjem etter at han hadde sjekket inn meg. Slikt skjer ikke på Plaza).
Jeg kom meg inn og fikk rom i første etasje med utsikt rett mot den knallblå Note'n. Jeg konstaterte at minibaren var like tom som sist og tenkte jeg skulle kjøpe meg noe mat i resturanten, eller resepsjonen som den heter. Der hadde de selvsagt ikke mat. Flott tenkte jeg og gikk for øl og chillinøtter.
De hadde tydelig hatt en gjest siden sist ihvertfall. Gamle gode sjenkekontrollen. Det var altså ikke mulig å kjøpe seg en øl lengre. Ettersom man ikke skal sparke noen som ligger nede spurte jeg pent etter nøttene og noe annet å drikke. MEN HADDE DE NØTTER DA?
Så her sitter jeg sulten på noe godt og koser meg med farrisen og tenker på de stakkars øltørste tyskerne som snart skal vralte seg opp hit til Lofoten i sine fargerike slimfit- grilldresser. Det ender vel opp med at de må ete campingvogna si.
I morgen skal jeg og Note kjøre til Harstad. Forhåpentligvis rekker vi å komme frem før jeg må sjekke ut igjen. God natt!

torsdag 7. april 2011

Kjør hardt kjør stil!

Da klokka ringte kl 04:45 i dag dro jeg på meg dressbukse, skjorte og sko med stilett... Jeg dro til helgelandskystens svar på et sykehus for å jobbe, og jeg ventet til og med i til sammen SYV timer på fly for å få det til å bli en dagstur...
Da var det pokker så godt å komme hjem igjen! Ikke for å slappe av, men for å få med meg siste halvdel av treningsveilederkurset ved NIH. Det jeg ikke hadde beregnet, men som selvsagt er en svakhet fra min side, er at widerøe flyr når det passer for dem. Så, litt forsinket møtte jeg opp på kursets siste timer - i dress og stiletthel- og oppdaget at det var praktisk undervisning...
Jeg elsker å mobbe folk, og lo meg skakk av paradise hotell deltakeren som sist kurs kom skrensende inn på parkeringsplassen og parkerte på handycap´en..MEN å trene på 3T treningssenter, der kurset avholdes, i dress og stilett...Herregud. Den følelsen. Den følelsen er utrolig spesiell! Inni meg holdt jeg på å le meg ihjel. Mens den lille sosialiseringstreningen jeg har hatt opp igjennom årene signaliserte at dette var flaut.
Følte kanskje at jeg savnet litt kjentfolk som jeg kunne le sammen med, men i stedenfor ble jeg satt på gruppe med skolelys...Fantastisk!
Noe som igjen minnet meg på min første erfaring på aerobic. Da hadde jeg lånt min fars gamle grilldress i str XL (dette var da det var kult å trene med hotpants og sports-topp- og kun det). Traumatisk. Og som drikke hadde jeg 1,5 liter cola. Følte meg like usynlig da og.
Gleder meg til i morgen! Da skal jeg ha på meg bunad.

søndag 13. februar 2011

BO BEDRE med Bjørdal-Hjeldnes

                                    

Når man har en så flott villa er det gøy å kunne dele smarte ideer med andre. Håper dere finner det vakkert og inspirerende. Og apropos utfordringer...Ingen er for store. Nei, for all del..
                                         
Stikkord: Kjøp nøkkelferdig, og ta justeringene underveis.
Fremfor å bruke timesvis på å tegne planløsning, foretrekker Bjørdal-Hjeldnes å jobbe med detaljene i samarbeid med byggelederen etterhvert som oppussingen skrider frem...
                                          
Velg kvalitet. På utstyrssiden er huset heller ikke å forakte. Støminntaket er av god kvalitet og har vært integrert i huset i mange år allerede. Det samme gjelder strømtavlen og de eksklusive lampene.
 Når vinteren gjør sitt inntog (1) er det godt å kunne krype sammen forran peisen (2). En varm dusj er heller ikke å forakte. Legg merke til armaturet (3) som er fremstilt i farvet plast, et hundre prosent anvendelig matriale, som sammen med stålet skaper en unik helhet.
Det innebygde klossettet (1), er som alt øvrig i badet, tenkt inn fra starten. Legg merke til den åpne løsningen som er med på å skape en romslig atmosfære. I badet på 1. plan (3) er veggene kledd med en sart gråfarve som er med på å gi en feminin farvesettning for hele området. Vasken spiller hovedrollen og er som prikken over i-en i dette smakfulle rommet.

Misunnelse er en grim ting..jeg vet det. Men når man har et så vakkert hjem, tett på det perfekte, så må det bare vises frem.

søndag 30. januar 2011

O'bol...

Jeg og min bedre halvdel har deltatt på grunnkurset til Norges Idrettshøyskole de siste dagene som ledd i personlig trener utdanningen. Det har ikke manglet på fordommer fra vår side, og vi har heller ikke blitt skuffet.
Det første vi møtte da vi var på vei inn i kurslokalet var en av kursets største blåsere. Skliende i stor fart kom han susende i sin oppjazzede, tidlig nittitalls, BMW med tysk techno dundrende så basselementene holdt på reise ut av seteryggen . Selvsagt parkerte han på handycap'en. Det var bare å krysse av for ti poeng i klovneboken.
Det er ulike motivasjoner som ligger til bunn for å ville bli personlig trener. En av motivasjonene ser ut til å være en misforståelse av begrepet personlig. Noen har åpenbart trodd at personlig betyr at kurset skal handle om dem -HELT personlig...Og de har derfor benyttet en hver anledning til å linke foreleserens utsagn til å informere og dele sine erfaringer. Nesten som i en terapigruppe. "Jeg har hatt..." "Jeg har erfart.." "En i min familie..." osv..Og det der med at ingen spørsmål er for dumme..JO; DET ER FAKTISK DET!!! Den ene blondinnen klarte å stille spørsmålet: "Hvordan vet man at man er sulten?" MILDE MÅNE!!!! Til og med en katt vet det!! 
Også er det foreleserene da. Samtlige har startet forelesningen sin med å si at de bare plutselig har blitt kastet inn i rommet på kort varsel og derfor ikke har rukket å forberede seg...HVORFOR??? Jeg viste om datoene for 6 mnd siden..Hvor uproffesjonelt og overraskende kan det bli? Og den ene ormen av en foreleser snakket bare om alt som var feil i pensumboken vår. I følge ham var alt feil. Han viste åpenbart mye..Rart han ikke hadde skrevet en lærebok selv..men enda rarere: HVORFOR ER BOKA PLUKKET UT SOM PENSUM HVIS INGEN TING STEMMER??
Og så har vi han andre. Oppumpet og kunnskapsrik. Snakket bare med latinske begrep. Klart, det høres jo inponerende ut, spesiellt for noen. Men hva er vitsen? 70 % av brødene han snakke til vil aldri huske det uansett, og skal du veilede en kunde på et treningssenter så er det vel lite anvendelig eller? Men enda mer interessant; For å illustrere disse fantastiske musklene brukte han sin egen flexede kropp som anatomi atlass. Jeg disikerte ei gresshoppe på biologi studiet i 1998, det holder for meg!
Men høydepunktet kom ikke før jeg gløttet bort til min bedre halvdel som satt og noterte på sin egenkomponerte skisse...KLARIKUK? HVA er det? og KLAM I KULA? Ubetalelig underholdning!!
Rent oppsummert så har det vært en interessan samling. Men for 9000,- hadde jeg ventet MYE mer fra Norges Idrettshøyskole!

søndag 16. januar 2011

KIWI-bob!!! Hvor er du??


Jeg var innom Shell i Ålesund (Lerstad) i helga..
Jeg skulle egentlig bare hente litt kaffe, men det baller ofte på seg inne på bensinstasjonene.
Jeg ble sugen på pølse og var klar for å presse ned en blanding av snuter, tarm og ketchup, men til tross for den indre drivkraften, stor kjøpevilje og en egen evne til å fortrenge hva jeg egentlig spiser - så klarte jeg ikke å gjennomføre handelen! Årsak: Det er ofte et dårlig gourmet tegn når pølsene ser ut som overarmene til 1000 år gamle mumier.. Derfor tenkte jeg at jeg heller burde satse på den såkalte "fresh"linjen til Shell, å prøve noen knaskerøtter.. og DE var kjempe freshe!!!
I bunnen av posen lå det en masse som lignet på purè, og det var kun tuppene som fortsatt var gule..
Hvor lenge kan en gulrot ligge før den blir slik??
Tenkte jeg skulle høre med den cybertøffe hengende sjefskokken i skranken og hentydet forsiktig at de så litt slitne ut.
Praten ble som følger: Jeg: <<ehh..gulrøttene ser litt slitne ut?>> Han ((fornøyd og overkul): <<JaH!>>
Ikke noe mer, ikke noe mindre.

Dødsfett spør du meg!
...